Juledagene

Lille Julaften

23. desember kaller vi nordmenn for Lille julaften og er dagen da de fleste nordmenn gjør ferdig de siste forberedelsene til Julaften.

Det er mange som har tradisjon for å bruke Lille Julaften til å rydde, vaske og pynte huset.

TV-programmer sendt Lille Julaften har stor seerskare, ikke minst i perioden da Ingrid Espelid Hovig hadde ribbekurs med tilhørende nødtelefon for husmødre og -fedre som var i gang med matforberedelsene.

Julaften

24. desember er Julaften og hoveddagen for barnefamiliene i og med at gavene kommer under juletreet. Fra gammelt av var formiddagen Julaften dagen da husvasken og pyntingen sto for tur, men dette har som nevnt forskyvet seg til Lille Julaften for mange.

At julen ringes inn kl. 17 Julaften har sammenheng med at folk da fikk «helgefri» og roen kunne senke seg.

1. juledag

1. juledag – 25. desember – var den viktigste dagen blant Norges befolkning for å markere grøde, kjærlighet og vær. Man lette etter tegn som skulle kunne gi varsel om grøden for kommende år.

Datoen ble ikke benyttet som dagen for Jesus’ fødsel før flere århundrer etter at hans fødselsår.

1. juledag er for de fleste familier en avslappende dag etter Julaften. Noen arrangerer julefrokost i familiene, men de fleste holder seg hjemme denne dagen.

I gamle dager viste man dårlig oppførsel dersom man på denne dagen gikk på besøk til andre.

2. juledag

Dagen benyttes av mange til å besøke familie og venner. Fra 2. juledag har det tradisjonelt vært mulig å gå julebukk.

I gamle dager var det vanlig at det ble arrangert kappridning denne dagen. Hestene skulle brukes skikkelig for å gi dem styrke for det fremtidige året. Skikken har sannsynligvis utspring i hedenske skikker i tilknytning til vintersolverv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *