Julelys

Et økende fenomen her til lands er bruken av julelys. Utebelysninger blir stadig mer spektakulære og mengden øker. Nabolag blir fylt av lysende trær, nisser, reinsdyr, lysbånd og søyler i alle farger og fasonger. Byer blir pyntet opp og belyst i alle gater, torg og butikkvinduer. Men hvorfor er det slik og hvor lenge har vi gjort dette?

Allerede på 1500-tallet pyntet folk i Sør-Tyskland, Sveits og Riga juletrær utendørs. Det var i hovedsak håndverkere og kjøpmenn som gjorde dette. Det første bevis på bruk av levende lys på trær var fra 1632 i Lepzig, skrevet ned av en skadet svensk offiser. Tradisjonen ble ikke så veldig utbredt, men i 1890 ble lysholdere første gang brukt, og mellom 1902 og 1914 ble små lykter og glassballer benyttet. I 1881 ble Savoy Theatre i London ferdigstilt og ble den første bygningen i verden som kun var belyst ved hjelp av elektrisitet. På åpningskvelden til Gilbert og Sullivans “Lolanthe” , 25 November 1882, utstyrte eieren av Savoy de viktigste feene med miniatyrbelysning. Derav det engelske uttrykket “fairy lights” som idag brukes om strenger av elektriske julelys.

Edward H. Johnson (kjent som faren til elektriske julelys) pyntet sitt hjem i New York med 80 røde, hvite og blå julelys i 1882. Dette ble så inspirerende at forretninger hengte opp julelys i utstillingsvinduer. Første bevis på julelys utendørs var i 1912 i New York. Dette spredte seg fort og det ble laget belysningskonkurranser og julelysshow. Men det var først på 1950-tallet dette spredte seg til vanlige husholdninger, da det tidligere hadde kostet for mye for den menige mann. Siden har dette bare vokst og vokst. Det ble pyntet stenger, døråpninger, taklinjer, rekkverk og lignende. Julebelysning har vært og er også en slags uoffisiell konkurranse, der både menigmann og kommersielle aktører prøver å overgå hverandre. I dag har vi langt på vei gått fra glødepærer til LED-belysning, noe som gir bedre lys, krever mindre energi og er lettere å håndtere.

Denne festbelysningen til julehøytiden er i utgangspunktet knyttet til kristendommen. Idag ser man dog at en rekke ikke-kristne kulturer også tar denne praksisen i bruk. I Norge har nok denne tradisjonen også en positiv effekt, i forhold til å gi oss mer lys i en ellers mørk årstid. En av de vanligste adventstradisjonene her til lands er å henge opp adventstjernen i vinduet. Julelys finnes i alle former og fasonger til inne- og utebruk. Kun fantasien setter grenser. Det virker også som om denne tradisjonen blir dratt lengre og lengre ut i tid, og da spesielt med tyvstart på adventstiden.Etter gammel tradisjon skulle 13. dag jul (6 januar) eller 20. dag jul (13 januar) være avslutningen på julehøytiden. Denne tradisjonen kan man trygt si flytter på seg, men til tross for dette varer julebelysningen sjelden til påske.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *