Julenissen

FjøsnissenNissen har alltid vært en viktig del av den norske juletradisjonen. I tidlige tider ble nissen kalt tomtegubben eller tomten fordi han skulle være bonden som ryddet jorda og bygde den første gården på tomten.

Nissen ble også kalt fjøsnisse fordi han holdt til i fjøset og måtte der få sin obligatoriske tallerken med god julegrøt hver juleaften. Hvis ikke ville fjøsnissen hevne seg gårdens beboere.

Den norske fjøsnissen er ganske annerledes enn den amerikanske «Coca-Cola-nissen».

Fjøsnissen var en liten kar som hadde langt skjegg og var kledd i grått. Han hadde på seg en rød lue slik bønder i gamle dager gikk kledd.

Som nevnt måtte man sette ut risengrynsgrøt til nissen på julekvelden. Dersom nissen var fornøyd, ville han resten av året være til nytte på gården. Han kunne for eksempel stelle dyra. Fjøsnissen ble ofte sett på som lunefull og kunne derfor gjøre ugagn på gården dersom han ikke ble godt behandlet.

Den norske gårdsnissen hadde i manges øyne overnaturlige evner. Den røde nisseluen kunne gjøre ham usynlig, han måtte bare snu den!

Utover på 1800-tallet ble vår fjøsnisse blandet sammen med St. Nikolas – opprinnelig en biskop som levde i Tyrkia på 300-tallet. Han ga bort arven etter sin avdøde far til fattige og gjorde dette i hemmelighet for at ingen skulle rose ham. Her ser vi parallellene til dagens julenisse som er utbredt i hele den vestlige populærkulturen.

julenissenDagens julenisse er også i norsk kultur en noe tykkfallen eldre kar med hvitt skjegg og vennlige øyne som kommer med reinsdyr og slede for å avlevere gaver til barn og voksne på julaften. Denne utgaven av nissen kom ikke til Norge før mot slutten av 1800-tallet.

Mange steder i Norge (særlig på landsbygda) lever begge tradisjonene side om side. Mange sørger for å gi fjøsnissen en god porsjon risgrøt med en smørklatt, samtidig som barna venter på at julenissen skal komme med gavene.

I mange norske familiehjem er det fortsatt slik at noen (en nabo, en far eller andre) kler seg ut som julenissen og bringer gavene til barna sent på ettermiddagen julaften.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *