Lucia

”Svart senker natten seg, i stall og stue. Solen har gått sin vei. Skyggene truer. Inn i vårt mørke hus, stiger med tente lys. Santa Lucia! Santa Lucia”

Sangen, barn med lys på hodet og i hendene og lange hvite kapper, sammen med duften og smaken av nybakte lussekatter er det vi ofte forbinder med Lucia. 13 desember er dagen for tradisjoner. Tradisjoner vi alltid ikke er like sikre på hvorfor vi egentlig feirer og opprettholder. Likevel sprer det seg en god følelse i oss når vi våkner til den 13 desember og Luciadagen.

Lucia var en kvinne som led martyrdøden i år 300. Den hellige Lucia feires derfor denne dagen. I Tyskland kledde man opp ei jente i hvite klær og med lys i håret, som et bilde på Jesusbarnet. Dermed har denne tradisjonen blitt tatt opp i Norden. I Sverige startet man i 1927 med Luciatog, noe man har fortsatt med i både Norge og Sverige siden.

Når Lucia-feiringen kom til Norden hadde denne dagen likevel lite å gjøre med den romerske Lucia. Den 13 desember skal nemlig ha hatt årets lengste natt. Og denne natten var Lussi, trollet, ute hvert år for å se om folk hadde gjort i stand til jul. Om ikke det var slik, skulle andre tusser og troll få gjøre hærverk. Derfor var det viktig for folk å gjøre skikkelig i stand til jul. Det er det også i dag, men ofte ikke av samme grunn som den gang man trodde på Lussi.

Selv om vi kanskje ikke kjenner så godt til hverken Lucia eller tror på trollet Lussi, er det likevel sikkert at nordmenn flest kan ordene til Luciasangen og vet at denne dagen er en dag for gode og faste tradisjoner. Og få ting er som gleden i barns øyne når de får vise seg litt ekstra fram. Og få ting er like stemningsfylt som et Luciatog gjennom et eldrehjems mørke ganger og på barnas egne skoler. Og få ting er like godt som å være omgitt av julestemning, med et smilende barn som stolt har lys på hodet, et gammelt hjerte med en lussekatt i hånden og Luciasangen er på alles lepper.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *